Teinvalen: Forskeren Ulrich Pulg kartlegger ungfisk i vassdraget.
I september 2022 samlet Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge og Bø Jeger- og Fiskerforening fagfolk fra hele landet for å diskutere hvordan vi kan tilrettelegge bedre for gytefisk i landbrukspåvirkede vassdrag. Seminaret, som fant sted i vakre Vesterålen, brakte sammen eksperter fra blant annet NORCE LFI (Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) i Bergen og 'Sjøørretprosjektet Rogaland', hvor både Knut Ståle Eriksen og Trond Askildsen er sentrale bidragsytere. Fokuset lå på å forstå både teori og praktiske metoder for å forbedre forholdene i vassdraget vårt. Med opptak fra teoridelen tilgjengelig for videre læring, har disse diskusjonene satt en viktig agenda for vassdragsrestaurering i Norge.
God utvikling i Straumevassdraget
Ett år etter seminaret har Straumevassdraget i Bø, Nordland, blitt et lysende eksempel på hva som kan oppnås når teorien settes ut i praksis. NORCE LFI har i 2023 gjennomført omfattende undersøkelser av de fysiske inngrepene i vassdraget, i tillegg til å kartlegge habitatforholdene for både fisk og elvemusling. Resultatene viser at tilstanden, som tidligere var preget av vandringshindre, kanalisering og mangel på naturlige oppvekstområder, nå er i klar bedring takket være målrettede tiltak.
Restaureringsarbeidet, ledet av Bø Jeger- og Fiskerforening med støtte fra fagfolk, har allerede gitt synlige resultater. Gamle dammer og kulverter, som tidligere hindret fisken i å vandre fritt, har enten blitt fjernet eller fått på plass fiskepassasjer. Mye av elvebunnen har fått tilbake sin naturlige gytegrus og rullestein, noe som gir fiskene bedre forhold for å gyte og vokse opp. Kantvegetasjonen, som bidrar til et sunt økosystem, har også blitt reetablert.
Ungfisken trives
Ved prøvefiske i 2023 kunne man allerede se en gledelig utvikling. Årets prøvefiske av ungfisk viser to til fire ganger høyere tetthet av fisk i tiltaksområdene sammenlignet med strekninger uten tiltak. Dette er foreløpige tall vi er begeistret for.
Restaureringstiltakene viser at arbeidet gjort har en direkte og positiv effekt på fiskebestanden. Selv om en terskelrekke fortsatt krever noen justeringer for optimal funksjon, er de fleste fiskepassasjene i god stand og fungerer etter hensikten.
Veien videre
Selv om fremgangen er tydelig, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Mange grøfter og kanaliserte strekninger krever fortsatt restaurering for å gjenopprette vassdraget til sin naturlige tilstand. Men med den positive utviklingen vi ser nå, er det all grunn til optimisme.
Arbeidet i Straumevassdraget viser at det er mulig å kombinere landbruk med bevaring av vassdrag, samtidig som det legges til rette for et bærekraftig økosystem. Det er et lysende eksempel på hva man kan oppnå når kunnskap, samarbeid og målrettede tiltak går hånd i hånd – til glede for både naturen og fremtidige generasjoner av sportsfiskere.
Ungfisk: Det ble funnet høye tettheter av fisk i tiltaksområdene. Foreløpige tall viser dobbelt til firedobbelt så høye tettheter sammenlignet med kanaliserte strekninger og før-data. Ungfisk ble artsbestemt, lengdemålt, telt og satt levende tilbake. Det ble hovedsaklig funnet ungfisk av sjøørret og laks, men også røye, ål og stingsild.
Mølledammen: Fiskepassasjer trenger ikke å være av betong dersom det er plass nok. Her et eksempel på fiskepassasjen gjennom Mølledammen utformet som naturtypisk trinn-kulp-strekning med vegetasjon, levende og døde trær som skjul for fisken.
Fiskuelva: Deler av Fiskuelva der det ble lagt ut gytegrus i 2022.